Djevel
Naa Skrider Natten Sort
1. Naar taaken tetner
Inn i skogens dunkle hjerte vandret vi som han ei naadde
Her ble vi borte for alle, men aldri glemt av korsets far
Her inne hviler jeg og mine
Mørket og kulden vaar seng
Paa vaar himmel struper maanen kristi pust i sitt kalde bleke slør
Her nede i det mørkeste tjene føles kristus fjern
Mellom trærne danser fandens hoff
Vinden bærer sang om torner og horn
Naar taaken tetner ser vi vaar vei
Naar taaken tetner svever ravner over jesu grav
For alltid glemt under en stein tynget av hat
Med dette hatet skal vi male verden i vaart bilde
(Med pensler av svovel)
Taaken skal tetne rundt vaare skritt
Et ritt hvor korsets far aldri holder tritt
2. Kronet av en væpnet haand
Stig opp morgenstierne
Treng inn i deres hierter!
Djevelen!
Kronet av en væpnet haand!
La maanes lys fryse deres hierter
La himmelen briste og jorden riste!
Denne dom er grufull aa utstaa
Dog ederes frelse paa den staar
Menneskets sønn, kan du den bære?
Menneskets sønn, kan du drikke all Satans gift og pest?
Din pine du trodde skulle binde eders død, speiler kun dødens krans
All verdens synder laa paa deg; naglet fast og tornekronet
Utslitte gaar de naa syndens vei
Til død og sten de vandrer...
3. Naa skrider natten sort
Sortnet var den gyldne sol
Revnet var jorden
De kristne gikk fra sted til sted i sammenfallende jammer
"Vi senkes naa ned i sannhetens kammer"
Englenes sang sank hen i nattens skugge
Druknet i Nokkens vugge
En skugge fra tiden før steg opp fra skogen
Bredte seg over livets seng
Fandens maane stiger naa over Norges fjell
Menneskene skriger og higer efter en fortapt sønn
Nattens klør sliter livets slør, river river river!
Sjeler banker som gale paa min stengte dør!
Naa skrider natten sort
4. Mitt tempel av stierner og brennende maaner
Paa denne vei gikk jeg mine første skritt
Paa denne vei startet dette ritt
Her er alt mitt
Omkranset av skogens lange armer
Innhyllet i taakens kalde kappe
Her er alt jeg er
Over dette fjell skal jeg vandre
Ned i dette juv skal jeg stupe
Her er der jeg skal være
I denne stormen skal jeg stige høyere enn himmelen
Og dypere enn helvete
I regnet skal jeg slukke min tørst og drukne deres røst
Denne skogen skal jeg vokte med all min vold
Her vil de aldri slippe inn
Her i mitt tempel av stierner og brennende maaner
Vil min sjel for alltid herske
5. I daudens dimme natt
Solens mor senkes i natt ned i skogens grav
Der skal hun ligge side om side med din far
En sønn uten anker
En sønn drevet til vanvidd
De kristne går i denne graven ned
Pines i hornenes heim i et hav av jammer
Deres siste drøm er av gift og kulde
I Daudens dimme natt hviler ingen sjeler
I røyk de forgår og himmelen aldri naar
Det er dette som er livets blødende sannhet
En sannhet forbeholdt oss som aldri kronet denne konge
En sti for oss som vandrer paa ormer
Fra eders grav skal Fanden stige frem
Krones skal vaar Tornekonge
6. Afgrundsferd
Saa langsomt synker kvælden over aas og høe
Og stunder efter stiernetung hvile
Over tiernets dybsorte slør
Det vogtende, stille dyb
Og skoddens inderlig omsluttende arme
Favner hver en kroget kvist
Til alt gaar i ett
Inn i den eldgamle natt
Og nagen for dens port
Staar jægeren, tenkeren, - drømmeren!
Thi hans kall synger en veldig sang
I den evig sorte hall
Med ett er hans svulmende hierte
Blott et synkende fartøi
Udi drømmernes dragende dyb
Sinnets kolde afgrundsferd
7. Her visner hver en krans
Med sorg hans legeme de gjemmer
Prøver ikke glemme
Farvel fader
Farvel sønner
Gaa naa hen i eders graver
Syndens barn, du ned skal stige til din arv i dødens rike
Grav din mors grav og jeg skal saa vise deg din sti
Bank med kraft paa helvetes dør til du din Djevel finner
Kall alle brødre hjem
Der hvor byrder bæres vil det æres
Korsets stridsmenns graver vi reder i en kirke begravd under Norges fjell
Senker dem ned uten ansikt og sjel i et beksvart mørke
Vi danser vi på vaare hover og hyller natten
Her visner hver en krans
Lyrics in plain text format
