---------------------------------------------------------------------
Arcturus - Aspera Hiems Symfonia

Misanthropy Records/Ancient Lore Creations, 1996

Garm - vocals
Sverd - synth
Hellhammer - drums
August - guitars
Skoll - bass

_______________________________________________________

                TO THOU WHO DWELLEST IN THE NIGHT

                  Here is so desolate,
                  Times, they are dark
                  Words ceas' - to end an echoes rolling afar
                  Empathy arises
                  whilst thou drapest this world in black;
                  The only colour that can point my soul

                  Clad in the shades of night
                  Thou reflectst the pure of heart

                  Amidst all the grief this winter unfoldeth
                  The thorn in my side - thou retainst

                  Thy breeze maketh me shiver
                  Maineth me with its frozen malice

                  Thou minglest with the dense night
                  I hearken to the voice of thy winds
                  They are saddest of all sounds of thine
                  Never will I take leave from thy haunt

                  Hast thou ever desired me?
                  I receive no answer, thou letst it pass in silence.

                RAUDT OG SVART

                  Deira dagar har mÜrkna
                  Moder jord meld sitt fraafall
                  Men sverdet har gaat vidare
                  Til ein ny bÔrar

                  Me er einsomme menn
                  Me bÔr fenresulvens muspell
                  Skoll skal sluka sola

                  Me er djerve menn

                  Sola svartner
                  Der fjellvegg ramlar
                  Naa gjestar sorgen
                  Paa livets tre (Yggdrasil)

                  For byleits bror farar
                  Kva er det ikkje Kampfar klaren?



                DU NORDAVIND

                  Et blekt avdagsleite
                  Famler hen, til nattvart himmel
                  Vandring hjem, til nattsvart himmel
                  Vandring hjem i eismal
                  Under skumringens tidligste stjerne
                  TusmÜrket dypner i det fjerne

                  Du nordavind, jeg speider fjern og nÔr
                  Kommer du igjen fra de Üe land hvor ingen mann er?

                  Tilsammen - vi to. over beksvart hav

                  Enn om du aldri hit vil komme
                  Jeg tilbyi deg mitt kjÜlnende blod
                  Evig vil min sjel skue mot nord
                  Stundom mitt sinn skal reise
                  Til tid tar slutt paa jord

                  Hver en jÔvel vill
                  Som sank i vann fÜr tid var til..
                  Jeg drev forlatt og vandret vill
                  Ennu har du ikke hÜrt mitt hill
                  I tomme natten skimjet jeg
                  Et glimt av land, en evig ild



                NAAR KULDA TAR (Frostnettenes prolog)

                  Naar vinteren tar bitter fart
                  Og steiner sprekker i frostklar natt
                  Ved svarte tjern under naken li
                  Da er villmarken vond aa ferdes i

                  Vi befarer store sletter
                  Der sneen ligger tykk
                  Det blaaser kaldt - Vi skal dÜ
                  Vi har sÜrgelig nok forfalt

                  Fra still tjern
                  Till hortbetonte vidder
                  Farvel-


______________________________________________________________