Khold "Masterpiss of Pain" 2001 Songs: 01 Nattpyre 02 Den Store Allianse 03 Norne 04 Svart Helligdom 05 Rovnatt 06 Kaldbleke Hender 07 Bortvandring 08 Mesterverk av Smerte 09 Jol 10 ûyne i Arv Nattpyre Som pust gjennom kulde mot vake sanser en trekk over trekledd golv En nattpyre vÅkner og hveser og danser Hun har varmen i sin vold Ild i tÛrre kvinnehender RÛde flammer til en brann Pyren skriker, flammen tenner Sprer seg fra en sprukken hand Pyren forsvinner fra lyset og varmen som spinkel, stÛvgrÅ skygge Pyren er fryd, hysteriet og harmen gir Underjord Öre og hygge Pyren har varslet den ondskap hun fÛrte Den smerte hun har voldt Tilbake stÅr intet av det hun berÛrte med flammene som hun holdt Den store allianse Jeg leser om den i tidlÛs lyrikk i sotsvarte ord i en bok som salmer i natten, som dyster musikk tanker som dikter betok Jeg finner et ord om bunnlÛs sorg et ord om vÅnde og ve oder om slÅtt en mÅnelys borg sanger om knugende fred Viser om skog, om vemod og savn viser om mismod og plager sanger om hÅp i gudenes navn om mÛrke og grÅsvarte dager Den store allianse er skremselen, tiden, dÛden og glemselen. Norne Du er fÛdt, har fÅtt din skjebne utlevert ved livets dÅp Nornene kan ingen hevne Du er med, men uten hÅp Med Ûynene tÅrevÅtt, ubevisst rettet mot skjebnegudinnens blikk Den er bestemt, vil aldri bli slettet den skjebnen spedbarnet fikk Du lever et manus, forutbestemt Alt mellom linjene, dekket og gjemt lev det og se vÖr det du ble. Svart Helligdom Jeg kaller mine sotter, mine gjester BÛy kne for meg og vit at jeg er mester Vit at jeg er herre og profet Jeg gir deg livet i en evighet Du underkaster deg og blikket viker Du suger til deg alt hva jeg prediker Jeg er den helligdom som du vil dyrke Du korser deg i avmakt for min styrke Svart helligdom Forkynt i ukuelig klokskap Svart helligdom Tjent i hengiven tro Rovnatt Raske glimt av ragget rovdyr Lyn av grÅsvart ulveskinn MÅneblÅtt pÅ vassen skovmyr Kald og sotsvart nattevind Kalde kvister vekker mÛrket skog og is og vann Eim av menneske er tÛrket inn i skogens bunn og sand. NÅderop til ingen nytte Hvite tenner, skjerpet klo Du er ulvehunnens bytte Brutt er skogens tunge ro RÛdt blod, gule Ûyne, hender isdrypp, ild og kulde risper, sliter, leker, brenner drepte nÅr hun skulle Vellyst, dunkle natteul flaks fra vinget oppvekt fugl kjÛtt og blod og fuktig jord festmÅltid pÅ skogens bord Kaldbleke hender Kaldbleke hender DÛdens portÛr Fortiden sender syn gjennom slÛr Flammende lykter Visjoner, forakt åndene flykter Bortgangens drakt Kaldbleke hender DÛdens portÛr Fortiden sender syn gjennom slÛr Nedgravde lemmer smuldrer til jord Tidene gjemmer sin herre i ord Innhentet, utvalgt Lokket med et blikk Innhentet, utvalgt DÛdens lyrikk Bortvandring Silke i sol gjennom tÅke flÛyel i skogens kulÛr Leve og Ånde og vÅke et Ûyeblikk fÛr du skal dÛ Mosegrodd bedd til den dÛde myrull pÅ duvende myr Sol som fÅr lik til Å glÛde frister et streifende dyr Mesterverk av smerte Jeg skaper en verden av mÛrke og natt Jeg skaper en kjensle av nÛd Jeg vises i verden som silkesvart katt med saktmodig, truende glÛd Jeg viser deg tider som engang var Jeg viser deg elende, pine Jeg venter meg intet taktfast svar pÅ de eldgamle gÅtene mine Se min endelÛse nÛd Se meg trives ved din dÛd Se mitt fortids smil Se mitt mesterverk av smerte og fortvil Jeg leder deg inn i en tid uten hÅp Jeg leder deg mot det fortapte Jeg gir deg en enkel, smertfull dÅp Forkynner deg det du tapte. Jeg viser deg inn i tÅke og dis Jeg viser deg siste vers Jeg skaper en verden pÅ mÛrkets vis Et hatefullt, svart univers Jol Han svever imot deg som kongeblÅ giver du slipper ham til deg i hÛytidens iver Han deler ut sorger og mismot Han ofrer deg lidelse, vemod Han fortsetter ferden med plager og smerter som gaver til verden han sotmaler hjerter ûyne i arv Skyggefull skikkelse bosatt i grotter der Samleren hadde sitt virke og liv Tvang og bestikkelse lemen og rotter der Samleren spadde sin grav for sitt liv Kulde gjennom nattens huler MÛrke mellom sten og jord Onde menn som falt for kuler Salmer fra et barnekor GrÅgrÛnt Ûye hviler rolig pÅ et gammelt skaperverk öregitt og dyster, trolig formet av en mester sterk