Djevel Naa Skrider Natten Sort 1. Naar taaken tetner Inn i skogens dunkle hjerte vandret vi som han ei naadde Her ble vi borte for alle, men aldri glemt av korsets far Her inne hviler jeg og mine Mørket og kulden vaar seng Paa vaar himmel struper maanen kristi pust i sitt kalde bleke slør Her nede i det mørkeste tjene føles kristus fjern Mellom trærne danser fandens hoff Vinden bærer sang om torner og horn Naar taaken tetner ser vi vaar vei Naar taaken tetner svever ravner over jesu grav For alltid glemt under en stein tynget av hat Med dette hatet skal vi male verden i vaart bilde (Med pensler av svovel) Taaken skal tetne rundt vaare skritt Et ritt hvor korsets far aldri holder tritt 2. Kronet av en væpnet haand Stig opp morgenstierne Treng inn i deres hierter! Djevelen! Kronet av en væpnet haand! La maanes lys fryse deres hierter La himmelen briste og jorden riste! Denne dom er grufull aa utstaa Dog ederes frelse paa den staar Menneskets sønn, kan du den bære? Menneskets sønn, kan du drikke all Satans gift og pest? Din pine du trodde skulle binde eders død, speiler kun dødens krans All verdens synder laa paa deg; naglet fast og tornekronet Utslitte gaar de naa syndens vei Til død og sten de vandrer... 3. Naa skrider natten sort Sortnet var den gyldne sol Revnet var jorden De kristne gikk fra sted til sted i sammenfallende jammer "Vi senkes naa ned i sannhetens kammer" Englenes sang sank hen i nattens skugge Druknet i Nokkens vugge En skugge fra tiden før steg opp fra skogen Bredte seg over livets seng Fandens maane stiger naa over Norges fjell Menneskene skriger og higer efter en fortapt sønn Nattens klør sliter livets slør, river river river! Sjeler banker som gale paa min stengte dør! Naa skrider natten sort 4. Mitt tempel av stierner og brennende maaner Paa denne vei gikk jeg mine første skritt Paa denne vei startet dette ritt Her er alt mitt Omkranset av skogens lange armer Innhyllet i taakens kalde kappe Her er alt jeg er Over dette fjell skal jeg vandre Ned i dette juv skal jeg stupe Her er der jeg skal være I denne stormen skal jeg stige høyere enn himmelen Og dypere enn helvete I regnet skal jeg slukke min tørst og drukne deres røst Denne skogen skal jeg vokte med all min vold Her vil de aldri slippe inn Her i mitt tempel av stierner og brennende maaner Vil min sjel for alltid herske 5. I daudens dimme natt Solens mor senkes i natt ned i skogens grav Der skal hun ligge side om side med din far En sønn uten anker En sønn drevet til vanvidd De kristne går i denne graven ned Pines i hornenes heim i et hav av jammer Deres siste drøm er av gift og kulde I Daudens dimme natt hviler ingen sjeler I røyk de forgår og himmelen aldri naar Det er dette som er livets blødende sannhet En sannhet forbeholdt oss som aldri kronet denne konge En sti for oss som vandrer paa ormer Fra eders grav skal Fanden stige frem Krones skal vaar Tornekonge 6. Afgrundsferd Saa langsomt synker kvælden over aas og høe Og stunder efter stiernetung hvile Over tiernets dybsorte slør Det vogtende, stille dyb Og skoddens inderlig omsluttende arme Favner hver en kroget kvist Til alt gaar i ett Inn i den eldgamle natt Og nagen for dens port Staar jægeren, tenkeren, - drømmeren! Thi hans kall synger en veldig sang I den evig sorte hall Med ett er hans svulmende hierte Blott et synkende fartøi Udi drømmernes dragende dyb Sinnets kolde afgrundsferd 7. Her visner hver en krans Med sorg hans legeme de gjemmer Prøver ikke glemme Farvel fader Farvel sønner Gaa naa hen i eders graver Syndens barn, du ned skal stige til din arv i dødens rike Grav din mors grav og jeg skal saa vise deg din sti Bank med kraft paa helvetes dør til du din Djevel finner Kall alle brødre hjem Der hvor byrder bæres vil det æres Korsets stridsmenns graver vi reder i en kirke begravd under Norges fjell Senker dem ned uten ansikt og sjel i et beksvart mørke Vi danser vi på vaare hover og hyller natten Her visner hver en krans