Kampfar Ofidians Manifest 1. Syndefall Med splittet tunge Blir verden skapt Våre føtter blir gullbelagt Der mørket sluker alt I Dødens slakt Der slukes lyset, bitterkaldt Der er det øde Der biter alt Føtter skinner I all sin prakt Gull og glitter viser makt Der mørket sluker alt I Dødens slakt Der slukes lyset, bitterkaldt Der er det øde Der biter alt Der viser gull og glitter makt Der mørket sluker alt Der menn har falt Der separeres lysets kraft Der alt er ødelagt Ved mørket makt Der reises det en dunkel kraft I et klaprende bitetak, blir verden Skapt Og våre føtter gullbelagt Der er det ødelagt Det er det kaldt Der visnes gull og glitters prakt Det som ble til I ham var døden Det som ble skapt var dødens lys Der føtter tråkker I dyp gjørme Der mørket sluker solens lys Der ble det skapt med splittet Tunge Der blir det slakt Der blir det slukt Jeg lever, Jeg er her! Vi lever, vi blir her! 2. Ophidian Reptiles speak Between sunset and sunrise In the last fragment of life You can feel them crawl You can hear men fall Devilment, the opposite of light The moon The mist The pure The phenomenon The pure The servants The coven tongues It will crush the night sky It will eat the light It will speak snakes While they dance among rapid tails The tide soaking their graves As the rowers keep on rowing Fears persist Returning hate for hate They will crush the night sky They will eat the light They will speak with snakes While they dance among rapid tails The tide filling their graves As the rowers keep on rowing Fears persist Returning hate for hate The serpents As they keep on rowing With the serpents licking flames As they keep on rowing In carnal lust The phenomenon is growing From the purest carnal lust While the rowers keep on rowing In the sea of death And they keep on rowing In the last fragment of life As they keep on rowing Reptiles speak 3. Dominans Jeg lar deg synke I din gjørme Din tid, den vet du er forbi Jeg lar deg synke I din gjørme Vil ikke lystre, nu skal du tie En tid er over En tid for slakt Ny tid vil komme Min sti er lagt Min tid er omme Min stir blir slakt En tid for dominans En tid for dans Et manifest av ekskrementer Blødende ormeaktige dyr Mørkemakt, med blottet hode Langsom prosesjon Manifesterende dominans Se på meg! For jeg er roten til alt Dominans Vik fra meg! Et manifest av ekskrementer Blødende ormeaktige dyr Mørkemakt, med blottet hode Langsom prosesjon Manifesterende dominans Se på meg! For jeg er roten til alt Dominans! 4. Natt Votivgave Votivbilde Votivgave Votivkilde Rovhevnad øver sitt kaldnakne virke Orlevnad søker dit blodkilden gir Urhalde De umkomne Votivgave Votivbilde Votivgave Votivkilde Rovhat av opptrådde stier I våg Orkaft fra trevler, nagler som slås Urkalde De umkomne I mørket der lyset alltid vil falme Der morgenstjernen alltid vil råde Der høres jamring og makten vil ramme Der synden straffes Der mørket vil råde En underjordisk representant Fra jordens andre sol Der synden må straffes av bærerens lys Men heller regjere I helvete Enn å tjene I himmelen Lyset fra morgenstjerenen bæres I natt Kravenes mester med sin åpne hånd Revner I tid Tageløfter, giverord Sjelens siste splid Ofring, du min Bloting, mitt rin Isens juveler, de gir meg kraft Hatfulle krav, de snakker I natt Vekselet stadfester datidens tarv Roper til himmelrik Hva er min arv Skarpsindig mester Gi meg ditt hånde Kraftlivets heftelser fra naken munns Ånde Hinne før deg Skjold foran meg Bar hud viser sår Døende hud så seig Roper til himmelrik Ødslig skapning Øde skjød Broklaus gange Rennende nød Hvite øyne skal alltid gi Du synker nå Din tid er forbi 5. Eremitt Ved en skygge I et liv Skapt av frykt og tomhet Der er vi alle ett I et mønster som styres av frykt Skapes det sorte og dunkle Der er vi alle ett Ved en skygge I et liv I et mønster som styres av frykt Der er vi alle ett Skapt av det sorte og dunkle I et mønster skapt av frykt Der er vi alle ett Du er nådig nå Blåsvarte hersker og maktens gud skaper av bergets dødsmorkne lys Levnadstidens stikk I nattestid er vi ett Falmende stemmer, de synger I kor I hulens ekko de gjaller Tidenes tanker, fallen frost Kuldens krav, urkolde gys Skallegjaller og vidsynthe hyl Skrikenes mester I ord Si det! Vi er ett! En eremitt I fra døden Lidelsen slippes ei fri Et øye våker I søvnen Men mørket slippes ei fri Alene I en kronisk depressiv tid I en psykose av tomhet Der råder et skyggeland Der illsinte sorte illusjoner Skaper traumatiske illsinte lys Et mønster av tomhet Et mønster av frykt En smerte, en uro, en avmakt En maktesløs hyrde I frykt Si meg! Er vi ett? I en kronisk depressiv tid Råder en maktesløs hyrde Si det! Vi er ett! 6. Skamløs! En ulv, et beist I hysteri Der dødens englekor blir fri Der all vår styrke er ødelagt Der all helbreding er passé Der falmer menn I all sin prakt Der sliter råttenskapens fred En ulv, et beist En revolusjon En skamløs krenkende fusjon Skyld og anger, I ubehag Der strammes strengers velbehag Skyld og anger I hvert ånderdrag En ulv, et beist I hysteri Der dødens englekor blir fri En ulv, et beist En revolusjon En skamløs krenkende fusjon Skyld og anger, I ubehag Der strammes strengers velbehag Skyld og anger I hvert ånderdrag En evneveik, slåes ned av frykt Der skyld og anger skjelver Der gror kun frykt Et rammeverk En ulv, et beist En skamløs evolusjonær Der slangen biter, med kraft og lyst Der anger skjelver I guds frykt Et rammeverk, hvert ånderdrag En krenkende prosess av unmoral En skamløs horde, en evolusjonær Der slangens ånde føles farlig nær Et rammeverk, hvert ånderdrag En krenkende prosess av unmoral En skamløs horde, en evolusjonær Der slangen biter Min død er nær En skamløs horde, en evolusjonær Der slangen biter Min død er nær 7. Det sorte Ved et opphør av livet Der den åler seg fram Verdens fyrste Styggemann Er beredt till å dø Der den åler seg fram Der den skjemmes I skam Der trer fristeren fram Ved et opphør av livet Der vi vemmes I skam Der vi gremmes Der vi blør Under himmelens larm Ved et opphør av livet Der trer fristeren fram Der vi gremmes Der vi dør Ved den inneste dør Ved et opphør av livet Under himmelens larm Beredt til døden Beredt for ham Den gamle slanges skarpe tann Der lødnens far, vår styggemann Står I giv akt med åpen favn Ved et opphør av livet Er beredt til å dø Kom å ta meg styggemann Jed er klar for din favn Kom å ta meg styggemann Jeg er klar for din favn