Dismal Euphony: Soria Moria Slott Lyrics PROLOG (Original theme by Jannike Tveiten, arranged by Kristoffer Austrheim and Ole Helgesen) ET VINTEREVENTYR (Music by Kristoffer Austrheim and Ole Helgesen, arranged by Kristoffer Austrheim, lyrics by Ole Helgesen) Når ðreen gror i Norges dype sår og vinteren med sin kulde den rår Da skal jeg atter heve sverd Ensom, tidløs ferd En grav skal ðli for hver av dem dekket av snø og is Svakes legemer vil ðeve som høstens løv Hardt ðuen min skal spenne Intet kors vil seire denne kamp... Når solen svinner hen ðak åser lar han sverdet få sin hevn Og tårer av frost skal ðli ðitre igjen Følg, med meg Led meg gjennom skoger til et evig rike Følg, med meg Led meg over fjell og vodder av is til det hinsides slott Da vinteren kom mørk og kald med gny En storm fra nord med snø og frost påny Avsides, en dal ðak fjell med sinne og hat Sverdstorm... Da falnes dogg flommet i dalen Ulven fikk varmt kjøtt å ete Piler gjennom ðrystet sverd over nakken ilden fra gårder lekte høyt mot himmelen NATTEN LØFTET SITT TUNGE ANSIKT... (Music, arrangements and lyrics by Kristoffer Austrheim and Ole Helgesen) Høyt over kalde tåkers gys steg vakker sang fra alvers sal skogkledde åser i månelys vandret han gjennom ukjent dal I grønne dyp, ðak mørke trær langs dunkle stler, slyngende huldreslått i nattens slør langt der ðorte, syngende Månen speilte seg i dype tjern i skogen Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden Dype fjorder omkranset av ruvende fjell våket stille i natten Natten løftet sitt tunge ansikt over skogens yripende armer Dens dystre øyne, gratende stirret sørymodig i mine. ALVEDANS (Music by Ole Helgesen and Kristoffer Austrheim, arranged by Ole Helgesen and Kristoffer Austrheim) TROLLBUNDET (Music by Kristoffer Austrheim, Ole Helgesen, Tomaso Albinoni, Sanzia and Asbjorn, arranged by Kristoffer Austrheim, lyrics by Keltziva) I dette savn dine øyne nar meg Du ser mey gjennom lys og dimmet mørke Slik en endeløs reise Fra min sjels uendelighet Vil dette ðli en reise fjernt hinsides alt liv? Ingen tegn meg skjenkes men fortsatt leder du meg Jeg faller, vil ikke ðe Til sist, i uvisshet legger du meg ned på dysterhetens sletter Mine øyne vil aldri vaere ðlindet igjen Han faller, uten tale I hans taushet lar jeg ham synke ned på de å så dystre sletter I hans sjel, en fred Talte trolldoms ord slynges hen til dyðdene ved dette ensomhetens øyeðlikk EKKO (Music by Kristoffer Austrheim and Asbjorn, arranged by Kristoffer Austrheim) (The poem is based upon Th. Kittelsens "Ekko", completed by Keltziva and Kristoffer Austrheim) "Ekko i det høye fjell hvem er du? - Hvorfor skjuler Du ditt ansikt ? Hvorfor svarer Du og skremmer meg med mørkets gru?" En gang på sin ville ferd kom han til en kroket sti over stygge ðratte uren Tåker svevde tunge, ðleke om de klamme klippevegger Ensom i den dype dal sorgen strømmer inn med velde Kalde, klamme tåketårer dryppet stilt fra svarte fjellet Høyt til taket, trangt til veggen, triste toner klinget dypt. Ensom, ensom var hans sjel, ensom i den tause dal. Selv i fjellets dype hule fantes ingen fred og glemsel, graven var for stor og vid. Tungt han ðar ei ðør av lengsel mot mørknede sjelers sal. Opp imot i nøkne vegger skrek det fra hans ðleke ansikt: "Er da livet ðare sorg?" Tungt ifra det mørke glemme svarte der en lukket stemme: "Bare sorg". Stille Ser dine tanker Et ðad i tåke og ðlod Del mitt kjaerlighets ingenting Jeg er ðare månens, den erneste Smak mine ord Sirkelens åpning har fredens uro Jeg famler ðak lyset jeg klatrer i garnet som er grått Av grå tåke på solens rygg ISGRAV, DET SISTE HVILESTED (Music and arrangements by Kristoffer Austrheim, Lyrics by Kristoffer Austrheim and Ole Helgesen) En sigende tåke hang i slørete strimler langs ðergveggens kam Et øde frostrike lå for mine ðare føtter spir av is, is av litets kilde Langt ðorte, ðakom fjerne skrik langt ðorte, som fra en gammel drøm hvisker en sorgelig stemme gråter en forlatt stillhet Alle porter ðak ham stenges alt er frossent og dødt Skodda siger over land inn fra øde hav Mørke omriss tårner seg opp skjult i tåkedisen (kulde, ingen sang) Det dunkle slottet Moria ruver drott mot himmelen (frost, kan ei fryse) Jeg løfter hendene opp mot ðlanke spir øynene trøtner, jeg siger på kne kulden, min sjel den frir Vest, over ðreen Det siste solgull på norske fjell synker i dyp en grav Ser det siste lyset forsvinne ned i isriket Fullmånen stiger over meg stridende inn i herredømmet til den døende sol som ðlir ðlekere og ðlekere Den store lampe slukkes så stilt natten følger på kveld Dysterhetens rike venter der i mørkskodda, over et gjel "Dauden kjem" EPILOG (Music by Kristoffer Austrheim 1996)