Lumsk Troll 1. Nøkken Nøkken han sitt å spille kan du hør fela gå? Fra ælva du slåtten høre det e' ondskapen som her rår. Han lokke dæ kvinnfolk te' sæ det e du som hør' en bæst Han spælle førr å få dæ hør slåtten i fra væst Går du dit tonan kjæm fra ligg han å lure dær han kan å skap sæ om være ei ørn som fær I fra ælva du slåtten høre det e' ondskapen som rår det e' du som hør' en bæst han spælla førr å få dæ hør du slåtten i fra væst? 2. Dunker Det bur eit bergtroll uti Fosen eit sted hans namn kjenne ingen, han er nøye med det han var så forelska i ei fager møy "eg sei ho ikkje namnet mitt, for da kan eg dør" Hei - hei huskom - i - hei snart tek eg brura i min famn hei - hei huskom - i - hei Han tok den fagre møya inn i Fosenhula si der skull dei bu til saman til evig tid men jenta var sørgmodig ho gret og var så lei mens Bergetrollet laga i stand bryllaupsfest for dei Hei - hei huskom - i - hei snart tek eg brura i min famn hei - hei huskom - i - hei Den kvelden i før bryllaupsfest han var i godt humør han drakk og han sang som ein brudgom kan gjør i manga dagar hadde jenta prøvd å lokke fram sin brudgoms namn men tenk det hjelpte ei med dram Hei - hei huskom - i - hei snart tek han brura i sin famn hei - hei huskom - i - hei Som natta gjekk og meir han fekk ho såg sin muligheit kom kjære ven eg luskar deg du er mi kjærlighet Kom legg ditt hovud i mitt fang eg for deg syngja vil han blei så glad han reiste seg og vart ein smule vill Han dansa rundt og rundt og rundt og pluteseleg han sang ein sang det skulle visa seg han sang for siste gang Hei - hei dunkeromdei Han fekk ikkje brura i sin famn Hei - hei dunkeromdei 3. Åsgårdsreia "Åsgårdsreia e' på ferde' eit følge du høyre før du ser dei rir på stora, svarte hesta piske dei, så skummet fosse ne'r å augo lyser vilt i mørkret" Hestane styres av stenger som glør som ryttera hisse opp kvarandra med det klinge i stål og av ville skrik lytt - de e' Åsgårdsreia vi kjenne te' -eit følge av kvinnfolk og kara Dei rir over skog - over fejll og sjø Ser dei deg, tar dei sjela di sjela di tar dei og kroppen bli som før lytt - de e' larmen av hesta som rir I hælvet' for snill, og i himmelen for slem ei kvilelaus, jævelsk rei som rir stålet gnistre' i den svarte natt lytt - de e' Åsgårdsreia som driv -eit følge av kvinnfolk og kara Høyre du dei skjærandes skrika? ei kvilelaus jævelsk rei som rir det kan bli det siste du høyre de e' Åsgårdsreia som tar deg meg 4. Trolltind Vilja du høyra historia om Trolltindane i Romsdal? det gjekk seg slik at dei vart te' da jotnane skulle gifta seg -og brurefølgjet seg på ferda Giftarmålet skulle stå i trollkyrkja som var deira ved foten av fjellet Romsdalshorn alle jotnane skulle feira Nokre av jotnane kom langvegs frå og starta tidleg med festen ølbollen vandra i ring blant dei som gjekk på den brurevei -og tida ho blei ikkje lange Tida var gløymd og natta blei lang dei spøkte og lo og fnisa dess meir dei supa og lo og song dei nærma seg umerkeleg krisa Det tura i lag og natt blei til dag men med dagslyset kom også sola det øyeblikk strålane følgjet traff var det ikkje blant oss her på jorda Ikkje ein jotne held seg på beina følgjet blei som forsteina det hjelpte ikkje å verte gal dei står der den dag i dag 5. Allvis Eg vil hente heim mi brur i dag snart skal vi hyggje oss heime eg er av tusseætt og er ikkje verdig henne Meg eg har så sterk ein vilje møya vil eg eige Allvis er namnet og under jorda eg bur Tor er faren til mi komande brur han sa då til meg at "denne møya skal aldri hentast heim av deg" Men eg har så sterk ein vilje møya vil eg eige Tor han sett eitt krav at eg ausar av mitt krav av visdom som eg har Tor han vil veta alt: om himmel og alvar - dvergar og sol om jotnar og æse - skyer og skog Og eg har så sterk ein vilje brura skal eg ha Han gir seg ikkje med dette om meire han vil vete om vindar og vanar - om kneggjer og skø om vindstille og lummer luft Han masa og masa om låg og stavstille - om eld og flammer om skadebrenne om skog og djupt hav og alt i livet Og eg har så sterk ein vilje brura skal eg ha "Og natta ho gjekk og svar han fekk og Tor sa: mektig har eg sveke deg, haha, dverg her skinner sol i salen!" 6. Perpålsa Perpålsa tussen budde i en stein i Nordland, i Nordlan å han Svensk-Henrik var på flukt på sine bein han sprang frå lensmannen i dalen Svensk-Henrik sprang, og han sprang i Nordland, i Nordland Og lensmannen kom likke bak med tvang han klare aldri sleppe unna Langt borte såg han noko han trudde i Nordland, i Nordland steinen der han Perpålsa budde og pusten frå lensmannen va like bak Han kasta seg bak stein han måtte sjå i Nordland, i Nordland han dundra og banka febrilsk og kraftig på han Perpålsa var heldigvis heime Døre opna seg litt på gløtt i Nordland Han Svensk-Henrik smatt inn no ska eg sov søtt -Det var ein tussestein! 7. Blæster Kong Olav den heilage skuklle byggje spir på Domen i Nidaros by han greidde det ikkje og lova sola til den som fekk spiret til å rage mot sky Men trur du at nokon melde seg? Berre ei halv mil frå byen på Ladehammaren ut der budde ein diger jotne med namnet som einaste sut Skal tru om den jotnen melde seg? Han tykte den løne var gjev og gild så jobben den ville han ha men kongen måtte vere snill og namnet hans inni seg ha Slik gjekk det at jotnen melde seg Og jotnen jobba både dag og natt til spiret stod der i glans han drøymde om kongens digre skatt snart skulle sola bil hans Skal tru om den kongen angra seg? Ved midnatt rodde han Olav av stad til Kjerringberget i båt gygra roa barnet ned for å stanse den barnegråt Kva var det han høyrde Gygra si? "æ lova dæ sola - det himmelske gull så snart han Blæster e' fri for arbeid på spiret te' Domen - i rette tid" Skal tru om den kongen angra seg? Olav rodde heim av all si makt han måtte til Blæster sjå forutan ein knapp var spiret lagt han var nesten ferdig med det Skal tru om den kongen angra seg? Kong Olav den heilage ropa ut: "Blæster korr flink du e'" straks jotnen høyrde namnet sitt han døydde og ramla ned Skal tru om den kongen fryda seg? 8. Byttingen Byttingen satt der i godstolen sin sur og sær ved grua gamal og taus og rugga seg alle ønskte at han skulle døy også nabofrua Han var så gamal og taus ein kar dei spurde vismannen og han gav svar: "om byttingen sei dykk kor gamal han e' vil han døy - det e' de som skal te" Byttingen ville ikkje daude, han ville leva evig Byttingen satt der i god stolen sin sur og sær ved grua vismannen tok seg eit eggeskal og lot som han skulle bryggja øl og servere det til frua Byttingen vakna med eitt så glad stirde på ølbrygget rugga og sa: "lenge har eg levd og sju gonger sett skogen brenna og vekse opp Men aldri ølbrygg i ein eggeskaltopp" byttingen ville ikkje daude, han ville leva evig No var det dags for han og døy, han ville leva evig