Taake
Et hav av avstand
1. Denne forblaaste ruin av en bro
O glød, o sprengkulde
vitner tre frem
ihjelristet sjel for den sanne gud
jeg skal ut, jeg må vekk, jeg vil hjem
raknet uthult og vrengt
bli stengt! Grå, rød
maler den eneste dør i sikte
O digre dør
Baklengs i sadelen, oppned sløv ljå
sommermorgenen skimter
et livløst platå... Rå nød
Lengsel, den giftigste kalde gud
i menneskeskrid
Brennmerket dypt er den
som utsøkt, utkjørt avkrok skal bli
et ansikt synes klarere
en røst som kommer nærmere
blåser vinden langt vekk fra dine seil
Denne veldige struktur
vår grunne brønn av solskinn
er en farkost, ymist som ilden
som fryser den vanrøkte kime
isødet var i rommet
portal på vegg, portal på gulv
nål ble spiker blir bolt
det flerårige ritualet
for å ribbe seg sjøl
til nidstang
En sølvborg med tårn og lanser
et åtsel gror horn og panser
forvridd som en veltet bauta
fra den eneste gylne storhetstid
horn som skal få smake
menneskekjøtt, glimt av guder
Den natten drømtes det vestafjells
om forbudte vingeslag i vestadrag
og trangen til å stupe
i ishav eller dypt i berg
til det endelige hjem
for å endes der bekvem
og alle våknet blodige
henrykte, hengivne
2. Utarmede gruver
Gud er nær, jeg er annensteds
kjølig, skittent bånd av skinn og bein
jeg vet en ild, den tause storm
et strupetak
når frostlendet blir for storslått
som antikken vi stirrer på
opp steg et skip fra kjølvannet
det annet rike skimter der nede
og du skal ned på kne og fri
en enslig røst i ødemarken
et gammel skrin
den gamle brynje, den gamle ruin
utarmede gruver
sjelen forblir dekonstruert
avviklet er menneskehjertet
når begjæret er kun for vinteren
halvdød, halvt dødfødt
gravfødt, halvt gjenfødt
smuldret opp er skjoldet over brønnen
går du lenge nok forbi, drysser du nedi
vil du drukne deg med meg?
kom vanvidd, kong vanvidd
isbrebrist, Jesum Krist, kvinnelist
gudløse drønn ifra skoger
fadervår smadrer skjold, stridsvogn
og en kjempesvær engel med sverd
til natten, ta fyr, flammenes dyr
natten tar fyr, drømmer, svever
flyr
3. Gid sprakk vi
Hersker det tvil, mer skal du få
det lange rittet gjennom blå flammer
må inn på pinesti, syk av sannhet
så du aldri skal gå deg vill
mer skal det snø, vil du gjø, vil du blø
timesvis av ond natt i kald sko
med glemt skatt
i vinterlig mak og av skyggeslekt
utilgivelige kunstarter, en klo om setet
der et askegrått såkalt hjerte
ei fikk trone
4. Et uhyre av en kniv
Misfarget på vrangen
en sekk i knusktørr elv
blir dypfryst, brent og synket
avsted til helvete
helvete heller
man drepte overhodet ingenting
ved å brenne annet enn
beretninger om hvordan
han kom seg inn i denne verden
gjennom veggen, gjennom speilet
gjennom veggen, gjennom kjøttet
Og han bærer i sin hånd
ett som stiller all sult
helbredelsen og kuren
lettelsen den ene
den gamle, den store
snøstorm, honning, utflod
blodstorm, nektar, serum
tredje og fjerde ribbein
en tom hatt som smaker fisk
en arm som pisser blod
dødningestorm
eliksir
Avfattet på gravkammerset
på fjellsiden
i de tidligste morgentimer
(i grisevær)
om et flammehav mimrende
og med et ishav kallende
Lyrics in plain text format
