Helheim - Av Norrøn Ætt
Original Version LP Version Rerelease Version 1. En forgangen tid 2:54 1. En forgangen tid 2:54 1. En forgangen tid 2:54 2. Vinterdøden 10:21 2. Vinterdøden 10:21 2. Vinterdøden 10:21 3. Fra Ginnunga-gap til evig tid 6:49 3. Fra Ginnunga-gap til evig tid 6:49 3. Fra Ginnunga-gap til evig tid 6:49 4. Mørk, evig vinter 9:24 4. Mørk, evig vinter 9:24 4. Mørk, evig vinter 9:24 5. Åpenbaringens natt 7:26 5. Åpenbaringens natt 7:26 5. Åpenbaringens natt 7:26 6. De eteriske åndevesenes skumringsdans 8:46 6. De eteriske åndevesenes skumringsdans 8:46 6. De eteriske åndevesenes skumringsdans 8:46 7. Av norrøn ætt 9:36 7. Av norrøn ætt 9:36 7. Av norrøn ætt 9:36 total time 55:16 total time 55:16 total time 55:16
1. En Forgangen Tid [Music: Hrymr, Lyric: Vanargandr] Vår metafysiske virkelighet er gått tapt Gudene er en død myte i manns liv Står som evhemeristiske symboler ikke lenger som en milepæl i våre hjerter Mennesket har banet vei for ny tenkning en slaves og den uverdiges dumskap skal vi glemme og la det bli en forgangen tid? [English translation:] [A bygone time] Our metaphysical reality is lost The gods are a dead myth in mans life Stand as evhemeristic symbols no longer as a milestone in our hearts Man has deared the way for rethinking a slaves and the unworthy’s foolishness Shall we forget and let it be a bygone time? 2. Vinterdøden [Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr] Tiden er kommet som engang var fortalt der menneskets verden i sorg skal bli lagt Tre kalde vintre legger sin bleke arm rundt Mannheims frostbetonte land Et skall av skjebnens dystre tone setter sprekker i dødens frosne krone Sulten venter verden derunder forbi porten og Hels ulvehunder Fra en verden av evig fortapelse til en annen med bøddelens fortatelse En hyklersk strid blant levninger fortapt i vinterdød graver åpne på snøen så blodrød Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd spunnet blir nornenes skjebnesbånd Lagt i frossen aske Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet Så trist alt er- det sørgelig fortalt Farvel- en tom evighet, alt er forfalt Tid er ei tid her mer Liv er ei liv noensted Et øye kan ei som et øye se Forsvunnet er alt folk og fe Hører ei en vissen tone mer Sanser intet, føler intet Vinterdøden flere hundre dager lange tok alt.. men vent.. [English translation:] [Winterdeath] The time has come as once was told where man’s world will be lain in sorrow Three cold winters puts their pale arm around Mannheims frosty land A shell of fate’s sombre tone cracks death’s frozen crown Hungry the world waits thereunder Past the gate and Hel’s wolves From a world of eternal damnation to another with the executioner’s pardon A hypocritical battle among remnants lost in winterdeath graves open in the bloodred snow Lives are lost at the hand of the enemy and oneself The norm’s band of faith is being spun Lain in frozen ashes The battle of the despairing- tears bound to eternity All cries of pain are gathered- to the hellcastels prophet All is dismal- the tragic is told Farewell- an empty eternity, all as decayed Time is not time here anymore Life is not life anywhere An eye can not see like an eye Gone are the people and beasts Never hear are withered note again Sense nothing, feel nothing The winterdeath hundreds of days old took everything.. but wait.. 3. Fra Ginnunga-gap Til Evig Tid [Music and Lyric: Vanargandr] Fra Ginnunga-gap til evig tid Fra tidenes morgen til dommedag Fra jotneblod til verdens hav Fra bein og marg til fjell og land Vår tid er talt, lengselens skrik Maktenes mørke har talt sin tid Men opp av dypet, det glemte, dunkle reises en tid av hedensk fortid Jeg står i skyggen av visjoner, den forviste sannhet finnes her Riv min sjel, stjel mitt sinn, allikevel blir jeg aldri din Vik for meg, svikere av løgnens far Bærere av svik, av støvet kom, til støv skal bli Forsvinne med tiden, tiden glemt og lagt i grus Hør mine tidløse kall, vår åpenbaring, vårt fall Gi meg visdom, gi meg makt, for i glemsel sviket er lagt En ny seier er fortalt, en annen tro har forfalt Himlen tegner gudebilder gravd opp av dype kilder Ætten gjemt i manns minne opp av dypet vi skal finne Visjoner av en evighet i skyggen er fortalt Sprer seg mens den andre dør Fra Ginnunga-gap til evig tid Den Norrøne Ætt vil aldri dø!! [English translation:] [From Ginnunga-gap to eternity] From Ginnunga-gap to eternity From the dawn of time to doomsday From giants blood to world seas From bone and marrow to mountains and land Our time is spoken, the yearning scream The Twilight of the gods has been told But up from the deep, the forgotten, the gloomy rises the time of pagan past I stand in the shadow of visions The banished truth lies here Rip my soul, steal my mind Still, I will never be yours Give way for me mongrels of the father of lies Bearers of betrayal. From the dust came, into dust remain vanish with time, time forgotten and lain in ruins Hear my timeless call Our revelation, our fall Give me wisdom, give me power for the betrayal has sunk into oblivion A new victory has been told another faith has decayed The heaven draws idol unearthed from deep sources The lineage hidden in the memory of man up from the deep we shall find Visions of eternity in the shadow is told Spreads while the other dies From Ginnunga-gap to eternity The Norse lineage will never die!! 4. Mørk, Evig Vinter [Music and Lyric: Vanargandr] I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt Frostjotner rår over kulde, mørke og den svarte makt Lange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase De skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømme I nord ligger slottet, til over tusner jotner De skuer ut mot landet, der alt skal stå i brann Tidenes strid Mørk, evig vinter Pines i Slid mennesker der lider For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt Her skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire Mørk, evig vinter Det klinger i sverd, økser og store hammere Skrik og hyl synger som i Nivlheim Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og røyken fra brent skog stiger i en sort eim Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauer Jotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jord Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste vis Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger Men nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt I nord ligger slottet, til over tusen jotner De skuer ut mot ødeland, der alt står i brann For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet Her har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret Mørk, evig vinter [første vers tatt fra Voluspå] [English translation:] [Dark, eternal winter] In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves earth and heaven did not exist, just Ginnunga-gap, and grass nowhere From a primitive creature of Giant- race, the cold world was made Frost giants command the cold, the dark and black power Long days and cruel years will someday arrive, for man’s time in Midgard is at an end The shall wander into the gloomy darkness. Into the flames and chaos they can not endure Frost giants will rejoice at the ecstasy of madness. They will become the worlds new, most powerful race They will guard the peasents of the world pillage, kill and condemn To the North lies the castle of over a thousand giants They look towards the land Where everything will be lit afire War of time Dark, eternal winter Tortured in Slid people there suffer For the giants battle has begun, against what man has proclaimed Here, the dark fate will triumphant, for here the Frost giants will celebrate Dark, eternal winter Swords, axes and large hammers will sound. Screams and howls sing like in Nivlheim The blood of giants & men will flow through the land, and the smoke of burnt forests‘ rises in a black vapour Frost giants fight like mad wolves while men flee like frightened sheep The giants‘ power has left its mark. On a once green and beautiful land No lives are spared after this last war, for here all will die in the worst possible way Women and men, all shall suffer, to Nivlheim through Slid they’re tortured In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves But now there is darkness, cold and eternal winter, for the Frost giants have conquered the world To the North lies the castle, of over a thousand giants They look towards the wastelands, where everything is lit afire For the giants‘ battle has been won, man has disappeared Here the dark fate has triumphed, and the Frost giants have celebrated Dark, eternal winter [first verse taken from Voluspå] 5. Åpenbaringens Natt [Music and Lyric: Vanargandr] I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorg Men i denne siste natt, reises tidnes borg Kaster en mørk skygge over det triste land En kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn Jeg åpner mine øyne, ser en verden som venter Som venter på meg den mektige kjemper I drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitter Jeg lukker mine øyne Åpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falle Deres tid er omme, når Helheim skal kalle Jeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gud Jeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebud Jeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning, ved det hedenske hordes Ting Jeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens natt Når skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden dratt Et siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt fortid Intet er tilbake av falske minner Den norrøne stolthet er endelig befridd [English translation:] [The night of revelation] In endless times abandoned I have dwelled in sorrow But on this last night Times of sorrows arise and cast a dark shadow upon the wistful land A cold and spiteful horror falls into Christ‘ embrace I open my eyes see a world that waits That waits for me, the mighty warrior In mortal silence rests My mind is hateful, my soul is bitter I close my eyes The night of revelations will arrive when the christians shall perish Their time is at an end When Helheim calls I will shatter the christian faith I will defy God I will poison the bridge of light For I am the messenger of the gods I sit in Bond at the judgement of the powers Keeper of the worlds by the heathen hordes court I come dressed in the black of the plague The necromancer of the night of revelation When the clouds crack, I’ll be gone, and Gods‘ flock with death departed One last breath of deaths‘ wind vanished, annihilated all by a now forgotten past Nothing remains of false memories The Norse pride is free at last 6. De Eteriske Åndevesenes Skumringsdans [Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr] I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og grotter I edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mann På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang Man visste om dem, men så dem ei Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans På tåkete enger og myrer- Alfedans Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro Alfer små i rekker går en mørk senhøst kveld Alfer små mot enger går en mørk senhøst kveld Dans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glans Visdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idioti Vikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann fri Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt Fornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deres Alfedans [English translation:] [The etheral spirits twilightdance] In woods spellbound by nature’s creatures Behind stones and trees, in thickets and caves In noble times and dead nobles‘ land Where myths were writ by norse men Upon misty fields and moors In the twilight of dawn One knew about them But saw them not One can see tracks in the earth from the spirit’s enchanting dance Upon misty and moorse- Effindance In twilight or by dawn- Effindance I wonder in these times after the magic’s gone I wonder how man himself was subdued by eastern faith Small fairies walk in line a dark late-autumn evening Small fairies walk to the fields a dark late-autumn evening Dance with me- Effindance by the dawning of late-autumn brilliance Times of wisdom have become foolishness Norse harmony has become christian stupidity Gods of magic, free the norse man Fairies of mystery, dance in a ring but the memory of them has faded A new era is intact but the old one refuses to be lost Renounce and be captured by disease and die Or hail noble times and take part in their Effindance 7. Av Norrøn Ætt [Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr] Nordens paradis er gravlagt i et slør av løgn men under hviler fortsatt den hedenske sannhet Hlorride åpner sine øyne ved Yggdrasils stamme. Mektige Allfader reiser seg i Valaskjalv Lysmaktens ørn og mørkemaktens Nidhogg. Stridens forbannelser gjennom Ratatosk blir sendt Igjen er det liv i Urdabrønnen. Søken for visdom i rimtussenes brønn er i gang Over Nivlheim veller fortsatt Kvergjelme. En ny storhetstid ser sitt utbrudd Hold fast ved ditt opphav. Portene skal åpnes Igjen er Reginsnagler slått inn i himmelvelvets søyle Igjen spinner Nornene den nyfødtes skjebne. Igjen truer folket fra nord med vinterens evige mørke Vi entrer en ny tid, legger en annen bak. Hedensk Regin, riv vekk sløret av løgn De dystre verdener av ni er mektigere enn før. En horde av svikere vandrer den dunkle sti Sigtyrs navn runger gjennom nordens fjell og kratt. På Hlidskjalf han sitter og våker Fortell meg, Mime, den glemte saga. Jeg søker din visdom, jeg søker ditt hat Alt jeg begjærer ligger og hviler i din hånd. Gi meg den hedenske sannhets ånd Hærfjotur fjetrer krigerene av korset, hvor godt et nederlag jeg ser Jeg speiler meg i kristent blod. En ny storhetstid ser sitt utbrudd Himlen setter sprekker, Mime, hørte min bønn Så vakkert et syn det er, å se alt som engang var ta liv igjen Reginsnagler er slått inn for å bli. Odin vender aldri vekk sitt blikk I Mannheim jeg vandrer stolt, vender mitt blikk mot Gudeheimen "En gang fallt vi, men bare en" [English translation:] [Of Norse Lineage] The northern paradise is buried in a veil of lies but underneath the pagan truth still rests Hlorride opens his eyes by the roots of Yggdrasil Mighty Allfather rises in Valaskjalv The eagle of the power of light and Nidhogg’s power of darkness The curse of the battle are sent through Ratatosk there is life in the Urda-well once again The search for wisdom in the Frostgoblin’s well has begun Over Nivlheim Kvergjelme still springs forth. A new time of Greatness erupts Hold on to your origin. The Gates shall open The bolts of Regin are once again driven into the column of the vault of heaven Again the Norns‘ spin fate of the newly born Again the people of the north threaten with winters eternal darkness We enter a new era, and lay another behind Pagan Regin, tear away the veil of lies The dismal worlds of nine are more powerful than before A horde of betrayers wander the gloomy path Sigtyr’s name resounds through the mountains and the thickets of the north Upon Hlidskjalf he sits and watches Tell me Mime, about the forgotten saga I seek your wisdom, I seek your hate All I desire rests in your hand Give me the Pagan spirit of truth Haerfjotur spellbinds the warriors of the cross How great a defeat I see I see my reflection in christian blood A new time of greatness erupts The heaven’s crack Mime, you heeded my call What a beautiful sight it is, to see everything as it once was, take life again The bolts of Regin have been driven in for good Odin’s gaze will never turn away. In Mannheim I wander proudly I turn my gaze towards the home of the Gods "Once we fell, but only once" Lyrics in plain text format